NVIO
har jobbet for veteraner i over 60 år og stått i en utvikling som har
vært preget av kamp- og endringsvilje, og ikke minst nybrottsarbeid.
Veteraner har ikke alltid hatt samme «standing» som de har i dag, ute i
samfunnet eller politisk. Mange har jobbet hardt for veteraner og deres
rettigheter og anerkjennelse. Selv har NVIO vært i stadig utvikling og
endring, så hvordan blir fremtidens veteranarbeid? Har fokus og
hjertesaker endret seg? Vi har spurt to tidligere veteraninspektører og
to av NVIOs eldste lokalforeninger om hva de tenker om fremtiden.
Det har lenge vært jobbet med økt anerkjennelse og ivaretakelse, men det var først i 2011 at Forsvaret etablerte sin egen veterantjeneste (FVT), som erstattet Forsvarets veteranadministrasjon, etablert i 2006. Dette skjedde etter en periode med økende politisk prioritering av veteranarbeidet på 2000-tallet. En epoke NVIO var sterkt engasjert i, både gjennom «Prosjekt Bæreia» og stortingsmeldingen om oppfølging av veteraner i 2009.
Robert Mood,
generalmajor (p) og Forsvarets veteraninspektør 2011-2014.
- Da jeg ble tilsatt som veteraninspektør tenkte jeg at vi hadde en jobb å gjøre på flere områder, sier Robert Mood.
- Det var for mange fortellinger om skadde veteraner som opplevde en meningsløs kamp mot vindmøller i møtene med Statens pensjonskasse, NAV, helsevesenet og Forsvarets egne ledd. Samtidig ønsket jeg å bidra til forståelsen av at militær innsats var, og er, et underordnet element i en overordnet politisk strategi, både hjemme og ute. Den forståelsen var for dårlig utviklet, og når politikerne etterlyste militære løsninger, eller uttrykte at det ikke fantes en militær løsning, oppfattet jeg det som ansvarsfraskrivelse og en projisering av politikeres og generalers ansvar for nederlag og feil over på veteranene, sier han.
Han har respekt for NVIOs arbeid for veteraner fra sin periode som inspektør.
- NVIOs arbeid var med å løfte frem veteransaken med en tyngde og substans det stod respekt av, og bidro veldig konstruktivt i arbeidet. Men fortsatt etterlyser jeg aktiviteter fremfor middager og festtaler. Jeg håper det kommer på plass mekanismer som gjør aktive veteraner i lokalmiljøet til en positiv kraft som trår til for barn, unge og eldre. Aktiviteter som også vil bidra til positiv selvfølelse hos veteranene selv, sier Mood.
Av fanesaker var Mood opptatt av en planmessig, helhetlig innsats, på tvers av sektorer. Ikke minst mente han at lokale møteplasser med veteraner, som fant mening i hverandres erfaringer og felles utfordringer var, og er, viktig.
-
Politikere har blitt flinkere til å påpeke at utfallet etter 20 år i
Afghanistan er deres ansvar, mens veteranene med rette skal være
kjempestolte av sin innsats. Det er også tatt et mer helhetlig
eieforhold til saken i flere departementer, og NAVs kompetanse er hevet
betydelig. Når det er sagt, er det langt igjen og arbeidet må ikke
stoppe opp, advarer han. Veteranbegrepet har endret seg, og en veteran
er ikke lenger bare en gammel mann som meg, det er like gjerne en ung
kvinne på 25 år. Bevisstheten rundt at det handler om hele familien har
vokst seg sterkere. Det har også bevisstheten om at vi har veteraner fra
2. verdenskrig til Irak, blant folk flest og politikere.
Mood mener også at koblingen til internasjonale operasjoner bør endres.
- De som stod i den kalde krigen i nord er veteraner de og, og det er mange saker som ikke er offentlig kjent. Det juridiske i forbindelse med erstatning og skade bør løsrives fra begrepet intops slik at det blir mer inkluderende, mens «veteran» omfatter alle som har gjort en innsats, ikke minst opptreningene som nå foregår utenlands.
Samtidig syns han det har blitt et veldig negativt fokus på overgrep og trakassering etter sudansaken og saker her hjemme.
-
Det er leit, for det det bidrar også negativt til det å være veteran.
Det er viktig for oss alle at det ryddes opp og reageres strengere hos
oss enn i en vanlig bedrift eller organisasjon.
"Veteranbegrepet har endret seg, og en veteran er ikke lenger bare en gammel mann som meg, det er like gjerne en ung kvinne på 25 år."
Av
milepæler i NVIOs arbeid husker han spesielt redningen av Bæreia og
utbyggingen der, sammen med arbeidet og gjennomslagene i forbindelse med
yrkesskaderettigheter og veteranpensjon. Samtidig syns han kanskje at
veteranstemmen har blitt dempet og at vi er mindre synlige i
offentligheten. Han mener også det er viktig at NVIO fortsetter å
samarbeide og støtte de andre veteranorganisasjonene.
Da Tom Guttormsen tok over inspektørstolen etter Robert Mood ønsket han å øke anerkjennelsen av veteraner. Negativiteten som rådet mange steder var et tydelig tegn på manglende anerkjennelse, mente han.
Tom Guttormsen,
brigader (p) og Forsvarets veteraninspektør 2014-2018
- Da jeg ble tilsatt som FVI hadde jeg et inntrykk av veteraner som en splittet gruppe, hvor de som uttrykte misnøye utgjorde en liten andel. Dessverre fikk misnøyen mye plass i media og på sosiale medier. Jeg vurderte det som et tydelig tegn på manglende anerkjennelse, og ikke minst manglende forståelse for at større anerkjennelse av veteraner er en forutsetning for bedre ivaretakelse. Enkelte uheldige hendelser som fikk relativt stor oppmerksomhet, virket direkte ødeleggende på veteranarbeidet. Det var derfor viktig for meg å fokusere på økt anerkjennelse av veteraner, for på den måten legge grunnlag for bedre ivaretakelse. Både stortingsmeldingen «Fra vernepliktig til veteran», Handlingsplanen og Oppfølgingsplanen var meget gode politiske signaler som man kunne bygge videre på. Sammen med dyktige og svært dedikerte medarbeidere i FVT, var det mange saker å ta tak i, sier Guttormsen.
Av fanesaker var altså økt anerkjennelse av veteranene et gjennomgående tema, og han trekker spesielt frem kommunale veteranplaner.
- Dette var et viktig tiltak for økt anerkjennelse og ivaretakelse, slik at oppmerksomheten rundt veteraner ble noe mer enn «8. mai på festningen». Selv om vi i dag har fått mange veteranplaner på plass, har vi fremdeles en lang vei å gå med tanke på ønsket effekt av disse.
Selv har han ikke inntrykk av at det politiske arbeidet har endret seg, og påpeker at han som FVI opplevde Forsvarsdepartementet (FD) som en konstruktiv og positiv samarbeidspartner i veteranarbeidet.
Guttormsen mener NVIO har et ansvar som den største veteranorganisasjonen, og har de beste mulighetene for å påvirke veteranarbeidet i positiv retning.
-
Organisasjonen har tatt mange skritt i riktig retning de siste årene,
og viljen til å samarbeide med andre organisasjoner og aktører økte i
min tid som FVI, påpeker han. Jeg har inntrykk av at denne positive
utviklingen har fortsatt, og jeg synes også det var gledelig at saken
rundt «Fredsprismedaljen» løste seg til det beste for NVIO. Det var
tydelig at den saken trakk mye energi ut av den tidligere sentrale
ledelsen.
Personlig ser ikke Guttormsen noen god grunn til å endre veteranbegrepet.
- Jeg mener konsekvensene blant annet blir mindre anerkjennelse av
veteraner fra internasjonale operasjoner, og derav dårligere
forutsetninger for å ivareta de som har behov for det. Forstå meg rett,
selvsagt så kan alle som har tjenestegjort i Forsvaret kalle seg
veteraner, og være stolt av det. Det blir imidlertid noe helt annet
dersom alle skal ha rettigheter til spesielle erstatningsordninger,
tilgang til Forsvarets veteransenter eller hedres på vår nasjonale
veterandag. Veteraner fra internasjonale operasjoner har, som fortjent,
fått spesielle rettigheter som nå er under press. En utvidelse av
veteranbegrepet gjør det vanskeligere å forsvare disse. Når deltakelse i
internasjonal innsats skal belønnes med dekorasjoner, så har
anerkjennelsen av våre veteraner ytterligere blitt redusert, mener
Guttormsen.
"Fremdeles er det slik at veteraner har de beste forutsetninger for å ivareta de veteranene som har behov for ivaretakelse."
Da han var FVI var fokuset stort på økonomiske erstatningsordninger. - Nå har jeg inntrykk av at det er et større fokus på bedre ivaretakelse av de som har behov for det. Det er en positiv utvikling. Fremdeles er det slik at veteraner har de beste forutsetninger for å ivareta de veteranene som har behov for ivaretakelse.
Han mener NVIO bør utnytte lokalforeningene enda mer.
- De bør utnyttes mer og bedre. Det finnes svært mange
dedikerte veteraner rundt om i landet som på frivillig basis kan gjøre
en større innsats i veteranarbeidet. Mange har overfor meg gitt uttrykk
for et negativt syn på den sentrale ledelsen av NVIO, og jeg håper dette
har bedret seg. Men som sagt, jeg ser fremdeles lokalforeningene som et
stort potensial som NVIO bør utnytte bedre, nettopp fordi økt lokal
anerkjennelse av veteraner er noe som NVIOs lokalforeninger har de
beste forutsetninger for å bidra til, sier Guttormsen.
- NVIO bør også avklare om de er en organisasjon for veteraner fra internasjonale operasjoner, eller om de også skal omfatte alle som har tjenestegjort i Forsvaret, inkludert internasjonal innsats. Konsekvensene formoder jeg at dere har god oversikt over. Jeg har også fått inntrykk av at NVIO har engasjert seg i det manglende engasjementet til flere departementer ovenfor veteranarbeidet. Det bør gjøres på en konstruktiv måte, hvis ikke blir det en ny bjørnetjeneste for våre veteraner, avslutter han.
To av våre tidligere veteraninspektører har altså forskjellige meninger om hva fremtidens veteranbegrep skal innholde. Hva med våre egne lokalforeninger? Hva tenker de? Rogaland og Troms er to av NVIOs lokalforeninger som har eksistert i flere tiår. Hva tenker de om fremtiden?
Bjørn Sæbø, leder i NVIO avd. Rogaland.
- Jeg ble medlem av NVIO i 2017 og har ikke all verdens fartstid, men har kjent til foreningen i lang tid, siden jeg har tjenestegjort i Rogaland i mange år. Det er helt åpenbart at overgangen fra FN-veteranforening til NVIO i 2009 utgjorde en stor utvikling fordi foreningen også ble et møtested for veteranene fra SFOR, KFOR og ISAF blant andre. Foreningen er ennå «FN-tung», men vi er mange medlemmer med erfaringer ut over FN, og det er etter min mening svært verdifullt at NVIO avd. Rogaland nå tilrettelegger for alle veteraner, og ikke minst i regi av veterantreffene på vegne av FVT, sier Sæbø.
Av milepæler for NVIOs lokalforeningen i Rogaland er det naturlig å nevne FN-parken på Vikeså. Der gikk foreningen i front for å få realisert parken som ble åpnet på selve FN-dagen i 1994. Hovedbautaen ble avduket av tidligere FN-ambassadør Ole Ålgård, og parken er et minnesmerke over rogalendinger som har falt i FN-tjeneste. I 2005 ble det satt opp åtte miniatyrbautaer. En for hver rogalending som har falt. Annbjørn Gjedrem var den første norske soldaten som falt i FN-tjeneste, han var fra Bjerkreim kommune der parken ligger.
De la ned mye arbeid i en felles markering etter etableringen av Frigjørings- og veterandagen i 2011, og selv om det gikk tregt har interessen hos de lokale politikerne heldigvis hatt en hyggelig utvikling. Det kommunale samarbeidet har blitt betydelig bedre, og årets hovedmarkering i Sandnes fremsto som meget god, forteller Sæbø.
- Vi må også nevne at vi i 2018 fikk eget samlingssted i Veteranhuset like utenfor Madlaleiren, noe som har gitt foreningen et møtested for styremøter, veterankvelder og foredragskvelder. Huset benyttes også av SIOPS, Lotteforeningen, NROF og har stor betydning for samarbeidet med andre forsvarsrelaterte organisasjoner i Rogaland. Vi har også jobbet knallhardt for en egen veteranbauta, og 8. mai i år ble den avduket på Ruten i Sandnes av statsforvalter for Rogaland, Bent Høie, og sjefen for Agder og Rogaland heimevernsdistrikt 08, Øystein Fossum Nilsen. Det ble en verdig markering som inkluderte alle ordførerne i regionen, biskopen, de militære sjefene i Rogaland og selvfølgelig mange veteraner. Sandnes kommune har tatt alle kostnader og har bidratt til å skape et minnested for veteraner midt i Sandnes sentrum, sier Sæbø.
Sæbø ser viktigheten av å jobbe både på politisk nivå og i lokalsamfunn.
- Jeg ble rekruttert under en etterlanding på danskebåten. På dette tidspunktet hadde jeg ingen spesiell motivasjon for å bli med ut over at jeg ble spurt om å bli med. Nå er min bevissthet rundt veteranarbeidet blitt klarere og jeg ser viktigheten av å være en relevant veteranorganisasjon som arbeider på flere fronter. Både den lokale ivaretakelsen og arbeidet i det politiske domenet er svært viktig på hver sin måte. Lokalt skaper vi arenaer for arbeid mot veteranene og sentralt arbeides det politisk for å påvirke veteraners rettigheter og status. Begge deler er veldig viktig. Forøvrig tror jeg at vi lokalt og sentralt må arbeide hardere for å rekruttere den nye generasjonen veteraner. Jeg har jo ikke så lang fartstid og har ikke opplevd så mange endringer blant veteraner lokalt, men tenker at her er det potensial når vi lykkes i å rekruttere yngre medlemmer. Veteranbegrepet har etter mitt syn ikke endret seg mye, men trenger kanskje en oppussing? Det bør bli allment kjent at de fleste veteraner klarer seg bra og i hovedsak har hatt personlig vekst etter sin tur ut. Jeg er også av den formening at de som har vært ute under en annen definisjon enn intops, bør tas inn i varmen. Her må politikerne bevisstgjøres, mener Sæbø.
Sæbø er optimistisk med tanke på fremtiden.
- Fremover vil jeg si at god påvirkning i det politiske domenet kan
utvikle veteranarbeidet i riktig retning og bidra til oppussing av
veteranbegrepet. Det vil også bli viktig med samarbeid mellom de
forskjellige veteranforeningene. Vi i Rogaland ønsker også at
forbundsstyret og sekretariatet kunne vært mer synlige på lokalt nivå,
og kanskje komme på besøk, nå og da, avslutter han.
Einar Ulleberg, leder i NVIO avd. Troms
Som leder i en lokalforening som har eksistert i over 30 år har Einar Ulleberg i NVIO avd. Troms mange tanker om utviklingen frem til nå.
- Jeg syns generelt at NVIO sentralt i større grad fremstår som en tydelig interesseorganisasjon, mer enn tidligere. Daglig drift av forbundet synes jeg også har endret seg til det bedre og forbundsstyrene har de siste årene vært godt sammensatt. Lokalt kan jeg ikke si at utviklingen er så tydelig. Vi driver lavterskeltilbud på aktivitet, tilhørighet, samvær og kameratstøtte for veteranene, slik vi alltid har gjort, og er i stand til innenfor frivilligheten. Dog, at vi lokalt får bidra til kommunenes veteranplaner er et framskritt. Kommunikasjonen og støtte fra sentralt hold er også bedret. Felles verktøy hjelper oss i hverdagen, mener Ulleberg.
Han mener også at det var en viktig milepæl da NVIO skiftet navn (fra FNVLF) for tydeligere fremstå som en organisasjon for veteraner fra alle utenlandsoperasjoner.
- NVIO har vært, og er en betydelig aktør for å belyse samfunnets og Forsvarets ansvar for veteraner og veteransaken, inkludert betydelige bidrag i utformingen av tiltak for veteraners rettigheter. Lokalt er det samarbeidet med fylkesmannen, Forsvaret og flere kommuner i Midt-Troms for å få etablert veteranmonumentet Touchpoint på Bardufoss som er en milepæl. Fra Atle Solvangs ide og initiativ til ferdigstillelse gikk det ikke lang tid, og monumentet ble avduket av Hans Majestet Kong Harald under en flott seremoni i oktober 2011. Dette ga oss og veteransaken, et løft lokalt og regionalt. Vi, veteranene, ble noe mer synlige i lokalsamfunnet, forteller han.
Ulleberg ble med i NVIO primært for å være en del av et miljø med likepersoner. Kameratstøttearbeid var det som først og fremst interesserte og opptok han.
- Jeg opplever også at veteranbegrepet er litt mer kjent i samfunnet. Kommunene vet at NVIO er der for veteraner og er et miljø og tilbud for alle veteraner. Vi merker økt interesse fra enkelte kommuner rundt når vi etablerer veterantreff flere steder. Både rådmenn, ordførere og veterankontakter deltar med jevne mellomrom på treffene, sier han.
"Kommunene vet at NVIO er der for veteraner og er et miljø og tilbud for alle veteraner."
Når det kommer til veteranbegrepet merker han at det pågår en diskusjon og regner med at den vil fortsette en stund fremover.
- Personlig mener jeg det er naturlig at alle som tjenestegjør, og har tjenestegjort, ute eller hjemme, faller under begrepet veteran. Tjenesten her hjemme er i høyeste grad en operasjon fordi det er trening til, og gjennomføring av, internasjonal operasjon, eller innsats. Det er ingen forskjell på hva du er, og har ofret. Forskjellen ligger i hvor du var, gjorde, mandat, rettigheter du hadde og eventuelt fortsatt har. Veteranbegrepet knyttes til anerkjennelse og ivaretakelse. Alle fortjener den samme anerkjennelse for den tjenesten de har utført på vegne av nasjonen. Og så må man forstå at ikke all tjenestebakgrunn har det samme behov for eller krav på, ivaretakelse i ettertid, sier han.
Ellers føler han fortsatt at mange av temaene er de samme. Noen temaer forsterkes når fotavtrykket ute av intops ikke lenger er like stort. Større fokus på forskning på veteraner, samt økt fokus på veteranens familie er en del av dette. Selv håper han NVIO sentralt fortsetter å jobbe med hovedmålene, og ikke gir opp politisk påvirkning selv om man har følelsen av at «mayday'en» dabber av. Lokalt har han tenkt å jobbe videre med å opprettholde veteranmiljøet, drive med lavterskel aktivitetstilbud, og utvidet samarbeid med andre veteranorganisasjoner.
